Mari Boine, Ella Marie Hætta Isaksen, Emil Kárlsen, Harald Gaski og Sigrid Agnethe Hansen
«For meg har det å jobbe med musikk først og fremst vært terapi for meg selv. Ved å fortelle min historie kan jeg hjelpe andre og sette ord på hvordan det er å være samisk,» har Mari Boine uttalt.
Mange husker multikunstner Nils-Aslak Valkeapääs joik under Lillehammer-OL i 1994 og Ella Marie Hætta Isaksens sterke prestasjon under Stjernekamp. Men visste du at noen av de tidligste joikene vi kjenner til, inspirerte forfattere som Goethe?
Joik er en særegen samisk kunstform som både er musikk og litteratur, og som har lange historiske røtter. På grunn av joikens sentrale rolle i sjamanistiske ritualer har den av majoritetsnordmenn blitt ansett som syndig og til og med vært forbudt. Hva kjennetegner denne egenartede kunstformen og hvordan har den utviklet seg?
Gjennom mer enn tretti år har Mari Boine fornyet joiken gjennom sitt musikkuttrykk, og markert seg som en av våre fremste artister. De siste årene har flere yngre artister tatt i bruk joik i kombinasjon med andre musikkformer. To av dem er Ella Marie Hætta Isaksen og Emil Kárlsen. Begge to framhever sitt forhold til joik som både personlig og politisk.
Harald Gaski er professor II i samisk kultur og litteratur ved Norges arktiske universitet. Han har blant annet forsket på joikens og den samiske muntlige poesiens historie. Nå møter han Boine, Kárlsen og Hætta Isaksen til samtale om joik som musikk og politikk, poesi og historie.
Samtalen ledes av Sigrid Agnethe Hansen, forfatter og tidligere journalist i blant annet NRKs Helgemorgen.
Litteraturhuset Wergeland samisk https://litteraturhuset.ticketco.events/no/nb/e/om_joik_mari_boine_ella_marie_haetta_isaksen_emil_krlsen_harald_gaski_og_sigrid_agnethe_hansen