Når Charles Darwin i sin tid ble kalt Englands farligste mann, så var det ikke nødvendigvis fordi han ved sitt hovedverk Om artenes opprinnelse i 1859 muliggjorde et slektskap med apene, men fordi teorien syntes å utfordre tanken om særskilte kvaliteter ved mennesket. Kunne forestillinger om sjel og moral, selve essensen ved det å være menneske, forenes med Darwins teori? Darwin selv var i høy grad oppmerksom på dette dilemmaet, og det voldte ham store sjelekvaler. Han kom til en erkjennelse av at alt liv, mennesket inkludert, var et resultat av en gradvis utvikling, og at denne utviklingen var vesensforskjellig fra en skapelse. Dette dreier seg om mer enn en naturfaglig hypotese, den har et betydelig erkjennelsesmessig potensial − som blir diskutert av biologiprofessor Dag O. Hessen i serien «Bøkene som forandret verden».
Wergeland Litteraturhuset Dag O. Hessen om Charles Darwins Artenes opprinnelse