Hvor mange unge litteraturstudenter har bladd opp på første side av Forbrytelse og straff og regnet med at de neste månedene skal gå med på uutholdelig pliktlesning bare for å oppdage flyten i Fjodor Dostojevskijs prosa? Hvor lett historien fanger en inn, at menneskeskjebnene holder en mykt fast gjennom sidene, og at man ender med å elske en fattig St. Petersburg-nihilist. Eventuelt Sonja.
Dostojevskij hadde denne sjeldne evnen til å bli favoritt hos både kritikere og det store massepublikummet. Mikhail Bakhtin var dessuten opptatt av hans dialogiske kvaliteter, måten forfatteren gikk inn som en av stemmene i tekstveven, men ikke stilte seg til doms over karakterene sine.
Dostojevskij i dialog heter Peter Norman Waages nye utgivelse, som både er et forfatterskapsstudium og en biografi over denne sentrale skikkelsen i nyere russisk litteraturhistorie. Kjersti Skomsvold er en av dem som har et heftig forhold til Dostojevskij, og leste ham da hun selv nettopp hadde begynt å skrive. Da Tove Nilsen sluttet på gymnaset og begynte sine selvstudier med den hensikten å bli forfatter, var også russeren på toppen av leselista. På Litteraturhusets scene samtaler de med forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Trond Haugen.
Wergeland Litteraturhuset Peter Norman Waage, Kjersti Skomsvold, Tove Nilsen og Trond Haugen