Vi har alle kjent på følelsen. Når øynene begynner å glippe, og gjespen presser seg på. Eller den rastløse og frustrerte følelsen som får folk til kjøre litt for fort med bil eller tvinne tannpirkere i munnen kun for å få litt spenning i hverdagen. De fleste av oss kjeder oss med jevne mellomrom, men visste du at ordet kjedsomhet ikke oppsto før rundt 1760? Kjedet ikke folk seg før i tiden?
Kjedsomheten slik vi kjenner den, oppsto i romantikken og henger sammen med fremveksten av individualismen. Når vi alle måtte finne meningen med livet på egen hånd og ikke hadde høyere makter å sette vår lit til, begynte vi å kjede oss så snart hverdagen ikke føltes meningsfylt nok.
«Kjedsomheten har alltid et kritisk potensial», sier filosofen og forfatteren Lars Fr. H. Svendsen. «Når mange av borgerne kjeder seg, er det en implisitt kritikk av samfunnet de lever i.» Hans bok Kjedsomhetens filosofi tar oss med gjennom en rekke skjønnlitterære og filosofiske verker i en utforskning av kjedsomhetens problem. Da den kom for tolv år siden, ble den en umiddelbar hit både i Norge og senere også i tjueto andre land. Kjeder vi oss like mye fortsatt?
Foto: Universitetsforlaget
Wergeland Litteraturhuset Lørdagsforedrag ved Lars Fr. H. Svendsen