Grunnloven 200 år
Scroll ned for å se alle enkeltarrangement.
Er det mulig å definere et felles sett av verdier som inkluderer alle mennesker? Er det universelle i verden i dag tolket likt uavhengig av kjønn, klasse og geografisk ståsted? I anledning den norske grunnlovens 200 års-jubileum har Litteraturhuset invitert seks fremstående internasjonale foredragsholdere til å se nærmere på ideen om det universelle i verden i dag.
Den norske grunnloven var blant verdens mest moderne konstitusjoner da den ble vedtatt på Eidsvoll i 1814. I tråd med opplysningstidens idealer hadde man tatt inn maktfordelingsprinsippet og noe som kan sees som begynnelsen på universelle menneskerettigheter. Men jøder og jesuitter var ikke velkommen til riket, og kvinner måtte vente i hundre år til for å få sin stemmerett. Når man snakket om universelle rettigheter, var det rettighetene til den hvite vestlige mannen.
To hundre år etter har verden minst to kjønn, fem kontinenter, mange tusen språk og fem store verdensreligioner. Men har man klart å oppdatere forståelsen av hvem som skal være premissleverandør for det universelle mennesket? Favner begrepet om universalitet bedre alle forskjellene og motsetningene enn det gjorde i 1814? Har man kommet fram til en forståelse som ikke avhenger av kjønn, kontinent og klasse? Og er det i det hele tatt mulig? Grunnlovens hovedidé er at alle mennesker er like mye verdt og skal lyttes like mye til. Men hvordan ser det ut i praksis i verden i dag?
Litteraturhuset markerer det norske grunnlovsjubileet med en foredragsrekke der markante internasjonale størrelser fra kultur og samfunnsliv med ulike ståsteder og verdensanskuelser drøfter ideen om universalitet. Utover høsten får vi besøk av filosof og litteraturviter Gayatri Spivak fra India, den slovenske sosiologen og kulturkritikeren Slavoj Žižek, forfatter Binyavanga Wainaina fra Kenya, professor i intellektuell historie Wang Hui fra Kina, antropolog og ekspert på islamsk lov Ziba Mir-Hosseini fra Iran og den amerikanske filosofen Tara Smith.
Jusprofessor Dag Michalsen gir oss den norske grunnlovens idéhistoriske grunnlag, og vi avslutter med debatt basert på høstens foredrag med bland andre Ola Mestad, Helge Jordheim, Hannah Helseth og Marte Michelet
Litteraturhuset Wergeland