Linnea Axelsson, Lone Aburas og Amalie Kasin Lerstang
Som om våra
föräldrar och vi
aldrig funnits
aldrig format någonting
(Ædnan, Linnea Axelsson)
I Linnea Axelssons mektige diktepos Ædnan møter vi tre generasjoner samiske kvinner og gjennom dem historien om det samiske i Norden i det forrige århundret, fra den rasehygieniske målingen av hodeskaller til tvangsassimileringen og nyere tids aktivistiske kamp for naturområder og egen kultur og historie.
I den kritikerroste diktsamlingen Vårs viser Amalie Kasin Lerstang hvem vi skylder at vi har blitt dem vi har blitt, menneskene som bygde fellesskapet og kjempet fram rettighetene og grunnlaget for velferdsstaten. Hun skildrer industrisamfunn, vannkraft og 1. mai-tog, men også rånere, bluesband og fotballjenter i en liten flik norsk historie, om hvor vi kommer fra, og hva som er igjen av disse fellesskapene.
Lone Aburas konfronterende prosadikt Det er et jeg som snakker kan sies å være en politisk og poetisk protesttale, og det er mange som må tåle hard medfart: dem som knapt tror det finnes rasisme i Norden, litteratureliten som syns det er spennende med bøker fra minoritetsstemmer, politikere som kaller båtflyktningene for «lykkejegere». Men dikterjeg-et holder også opp speilet foran seg selv og andre som forblir handlingslammede i møtet med urettferdighetene.
Denne kvelden er viet lesninger fra tre skarpe litterære stemmer som på ulikt vis skriver fram et samtidig Norden.
Litteraturhuset Wergeland https://litteraturhuset.ticketco.events/no/nb/e/nye_nordiske_linnea_axelsson_lone_aburas_og_amalie_kasin_lerstang Arrangementet er nå tilgjengelig som podkast.